Guide til A-record: slik peker du domenet ditt til riktig server

Mange som kjøper domene for første gang blir sittende fast i DNS-innstillinger og kryptiske forkortelser. A-record er en av de viktigste, og heldigvis også en av de mest logiske å forstå.

I denne guiden ser vi på hva en A-record er, hvordan den brukes til å koble domenet ditt til en server, og hva du bør passe på for å unngå nedetid og feilmeldinger.

Hva er en A-record i DNS?

En A-record er en DNS-post som kobler et domenenavn til en IPv4-adresse. Med andre ord sier den hvilken server som skal svare når noen besøker domenet ditt i nettleseren.

Når en bruker skriver inn for eksempelexample.no, spør nettleseren DNS: “Hvilken IP-adresse hører til dette domenet?” A-recorden svarer med en adresse som192.0.2.10, og nettleseren kobler seg til den serveren.

Typiske bruksområder for A-records

De fleste som driver nettsted møter A-records i flere situasjoner. Det vanligste er å peke domenet til et webhotell eller en ekstern server, slik at domenet viser innholdet du har lagt ut der.

A-records brukes også når du:

• Flytter nettstedet til en ny server med annen IP-adresse
• Setter opp et underdomene som skal ligge på egen server
• Bruker en CDN-tjeneste som gir deg en spesifikk IP-adresse

Slik er en A-record bygd opp

Selv om ulike leverandører har litt ulikt grensesnitt, består en A-record vanligvis av de samme feltene. Det gjør det lettere å kjenne seg igjen når du bytter kontrollpanel.

De viktigste delene er:

• Navn / Host / Vert: Hvilken del av domenet posten gjelder for, for eksempel tomt felt eller @ for hoveddomenet, ogwwwfor www.example.no.
• Type: Her står det A, som betyr at posten peker til en IPv4-adresse.
• Verdi / Address: Selve IP-adressen, for eksempel203.0.113.15.
• TTL: Hvor lenge andre DNS-servere kan cache denne posten før de spør på nytt. Ofte angitt i sekunder.

Eksempler på vanlige A-record oppsett

Ta et tenkt domenemittfirma.no. Du kan gi både hoveddomenet og www-versjonen sin egen A-record, eller la en av dem peke videre til den andre med CNAME. Mange velger denne enkle varianten:

• Navn:@     Type:A     Verdi:198.51.100.20
• Navn:www  Type:A     Verdi:198.51.100.20

Da vil bådemittfirma.noogwww.mittfirma.nopeke til samme server. Nettserveren din må selvsagt også være satt opp til å svare for domenet.

Typiske feil og hva du bør unngå

A-records er enkle, men små feil kan gi blank side eller feilmelding. En vanlig felle er feil IP-adresse, for eksempel en gammel adresse etter flytting, eller en skrivefeil i ett av tallene.

Andre vanlige problemer inkluderer:

• Flere A-records for samme navn med ulike adresser uten at det er planlagt
• Forsøke å legge inn et domenenavn i stedet for IP-adresse i en A-record
• Veldig høy TTL, som gjør at endringer bruker lang tid før de slår gjennom

Trygg fremgangsmåte når du skal endre A-record

Når du skal oppdatere A-records, er det lurt å ta det steg for steg. Da reduserer du risikoen for at alt forsvinner for besøkende i flere timer.

En trygg arbeidsflyt kan være:

1. Finn gjeldende DNS-administrator, ofte domeneleverandør eller webhotell.
2. Noter alle eksisterende A-records før du gjør noe, gjerne i et enkelt dokument.
3. Sjekk den nye IP-adressen en ekstra gang fra leverandøren som gir deg den.
4. Vurder å senke TTL litt i forkant, hvis du vet at du skal gjøre endringer.
5. Oppdater bare de postene som skal endres, og la resten være i fred.

Slik tester du at A-recorden fungerer

Etter at du har endret A-record, kan det ta litt tid før endringen slår gjennom overalt. Ofte ser du likevel endringen lokalt i løpet av kort tid, spesielt hvis TTL er moderat.

For å teste kan du:

• Brukepingellernslookup/digfra egen maskin for å se hvilken IP domenet peker til
• Bruke en DNS-oppslagside på nett for å sjekke hva forskjellige navneservere svarer
• Besøke domenet i nettleser og se om riktig side vises, gjerne i privat/inkognito-vindu

Forholdet mellom A-record og andre DNS-poster

A-recorden er bare én del av DNS-bildet. Ofte vil du også se CNAME-poster, som peker ett navn til et annet navn i stedet for til en IP-adresse. Selve IP-adressen ligger da i A-recorden for målnavnet.

I tillegg kan du ha MX-poster for e-post, TXT-poster for verifisering og sikkerhet, og AAAA-poster for IPv6-adresser. Selv om de henger sammen, er det nyttig å se på dem som hver sin brikke i et kart over domenet.

Når bør du be om hjelp?

Hvis du er usikker på hvilken IP du skal bruke, bør du alltid dobbeltsjekke hos leverandøren som skal levere tjenesten. Det gjelder både webhotell, serverleverandør og tjenester som peker deg videre via egen infrastruktur.

Er du redd for å gjøre noe feil, kan du også kontakte support hos domene- eller hostingleverandør. De kan ofte bekrefte hvilke poster som kan endres trygt, og hvilke du bør la stå i fred.

Oppsummert: A-record som navnet i adresseboken

Det kan hjelpe å tenke på A-record som en kontakt i adresseboken din: domenet er navnet, og IP-adressen er telefonnummeret. Uten A-record vet ikke nettleseren hvem den skal ringe.

Når du først forstår denne koblingen, blir det mye enklere å lese DNS-innstillinger, rydde i gamle poster og få mer kontroll over domenene dine uten å være fullblods nettverksadministrator.