Lenker på nett: hva de er, hvordan de virker og hva du bør passe på

Lenker er limet som holder hele nettet sammen, men for mange fremstår de som litt magiske: du klikker, og plutselig er du et annet sted. For deg som vil forstå nettet bedre, er det nyttig å vite hva som faktisk skjer i bakgrunnen.

I denne guiden får du en jordnær forklaring på hva lenker er, hvordan de bygges opp, hva som gjør dem trygge eller utrygge, og hva som er lurt å tenke på når du deler eller lager lenker selv.

Hva er en lenke, egentlig?

En lenke (ofte kalt hyperlink) er bare en adresse til en annen ressurs på nettet: en side, en fil, et bilde eller noe annet som kan hentes via HTTP eller HTTPS. Når du klikker, ber nettleseren om innholdet som ligger på den adressen.

Teknisk sett er en lenke tekst eller et element som har en URL knyttet til seg. URL-en er selve adressen, mens lenken er måten du får tilgang til adressen på, for eksempel en blå klikkbar tekst eller en knapp.

Oppbygning av en URL du klikker på

Når du holder musepekeren over en lenke, ser du ofte en adresse nederst i nettleseren, for eksempelhttps://example.com/artikkel?side=2. Det ser kanskje kryptisk ut, men den kan deles i flere deler:

• https://protokollen, altså hvordan nettleseren skal hente innholdet
• example.comdomenet, som peker til en bestemt tjenesteleverandør
• /artikkelstien, som sier hvilken ressurs på domenet som skal vises
• ?side=2spørring (query), ofte brukt til filtrering, paginering og lignende

Mange lange lenker du ser i nyhetsbrev og på sosiale medier er bare varianter av dette, med ekstra parametere for statistikk og sporing.

Forskjellen på interne og eksterne lenker

For deg som eier en nettside eller lærer webutvikling, er det nyttig å skille mellom interne og eksterne lenker. Interne lenker går til andre sider på samme domene, mens eksterne lenker leder til helt andre nettsteder.

Interne lenker hjelper både lesere og søkemotorer å finne frem på siden din. Eksterne lenker leder brukeren ut, og kan for eksempel peke til kilder, samarbeidspartnere eller filer som ligger et annet sted enn på ditt eget webhotell.

Forankring og «ankerlenker» på samme side

Lenker behøver ikke alltid ta deg til en ny side. De kan også hoppe til et bestemt punkt på samme side. Dette kalles ofte ankerlenker, og brukes gjerne i innholdsfortegnelser eller «Til toppen»-lenker.

Slike lenker har som regel et «#» i URL-en, for eksempel#kontakt. Da ber du nettleseren rulle ned til elementet som har samme ID, uten å laste siden på nytt.

HTTPS, omdirigeringer og kortlenker

De fleste seriøse nettsteder bruker i dag HTTPS. S-en forteller at forbindelsen er kryptert, slik at andre ikke like enkelt kan lese hva som sendes mellom deg og nettstedet. Mange nettlesere advarer hvis en side fortsatt bruker kun HTTP.

Ofte møter du også omdirigeringer og kortlenker, sombit.ly/…. Da går reisen via et mellomsteg som sender deg videre til den egentlige adressen. Dette er nyttig i sosiale medier og på trykte flater, men gjør det også vanskeligere å se hvor du faktisk ender før du klikker.

Slik vurderer du om en lenke er trygg å åpne

Lenker brukes også i svindel, spesielt i e-post og meldinger. Det viktigste du kan gjøre er å lese adressen nøye før du klikker, og å være litt mistenksom når noe virker for godt til å være sant.

Noen enkle tommelfingerregler:

• Hold musepekeren over lenken og se på adressen nederst i nettleseren før du klikker
• Sjekk domenet, spesielt skrivemåten og de siste delene før «.com» eller landskoden
• Vær ekstra forsiktig om lenken er sendt uventet, særlig om den ber deg logge inn eller oppgi kortinformasjon
• Skriv heller inn adressen manuelt i nettleseren om det handler om bank, offentlige tjenester eller andre sensitive ting

Tegn på mistenkelige lenker

Det er ikke alltid lett å se forskjell på ekte og falske adresser, men noen ting går igjen i mange forsøk på phishing og svindel. Jo flere av disse tegnene du ser, desto mer skeptisk bør du være.

• Adressen ligner på en kjent tjeneste, men har små stavefeil eller ekstra ord
• Lenken er pakket inn i en kortlenke fra noen du ikke stoler på
• Teksten rundt lenken skaper hastverk, for eksempel «siste sjanse» eller «kontoen din blir sperret»
• De som kontakter deg blir veldig opptatt av at du må klikke akkurat pådennelenken

Gode vaner når du deler og lager lenker

Om du driver en nettside, nyhetsbrev eller jobber med innhold på nett, kan noen enkle vaner gjøre lenkene dine både tydeligere og tryggere for leserne. Tenk på lenker som små løfter: teksten bør fortelle hva som faktisk ligger bak.

Dette er nyttig både for mennesker og for søkemotorer:

• Bruk beskrivende lenketekster, for eksempel «last ned prislisten» i stedet for «klikk her»
• Unngå unødvendig lange lenker når du deler dem med andre, spesielt i trykte dokumenter
• Oppdater gamle lenker jevnlig, slik at de ikke peker til sider som er flyttet eller slettet
• Vær varsom med å sende lenker til pålogging direkte på e-post, forklar heller hvor brukeren skal gå på egen hånd

Lenker i hverdagen: noen konkrete eksempler

Når du deler en Google Maps-adresse til en venn, sender du egentlig en lenke med koordinater og visningsvalg. Vennen din trenger ikke forstå alt det tekniske som ligger i URL-en, bare klikke for å se kartet.

Når du sender en PDF fra nettsiden din til en kunde, kan du enten legge ved filen eller sende en lenke. En lenke er ofte bedre, fordi du kan oppdatere dokumentet senere uten å sende alt på nytt, så lenge adressen er den samme.

Oppsummert: det viktigste du trenger å vite

Lenker er ikke magi, de er adresser pakket inn på en brukervennlig måte. For deg som vil bli tryggere på nett, holder det langt å vite at hver lenke peker til en bestemt ressurs, via en URL som du kan lese og vurdere.

Hvis du ser på domenet, er litt kritisk til uventede lenker og gir lenkene dine tydelige tekster når du deler dem, har du allerede kommet mye lenger enn de fleste i å navigere nettet på en trygg og ryddig måte.